ShortseaShipping
Siste: 
AdBanner

Farvel til havnemonopolet

KOMMENTAR: Endelig kan havneterminaler bli skikkelig moderne.

Danske Holship som anløper Drammen havn, kjempet i tre år mot LO og det norske havnemonopolet for retten til å bruke sine egne ansatte under lasting og lossing av skip. Etter at havnearbeiderne vant de innledende rettsrundene, var det Holships tur til å endelig juble av glede. De gikk seirende ut fra Høyesterett 16. desember 2016.

Saken ble sett på som såpass viktig at Høyesterett behandlet saken i plenum – det vil si med alle dommerne til stede.

Holship vant på alle punkter. Og med seieren i Høyesterett, kunne man også sette et punktum for et system som har vært tungrodd, tildels kranglevorent og lite effektivt.

Rent juridisk handlet saken om norske havnearbeidere, anført av Norsk Transportarbeiderforbund (LO), kunne drive med boikott for å presse frem en tariffavtale med fortrinnsrett. Den innebar at havnearbeidere har fortrinnsrett på lasting og lossing i norske havner, noe de hevdet de hadde i flere tiår.

Dermed har lasting og lossing helt vært i hendene på laste- og lossearbeiderne - bokstavelig talt. De har til tross for å ha hatt påstått enerett til arbeidet i havnene, også vært løsarbeidere. Løsarbeidere med stor makt, tildels få timers arbeidsuke, god lønn med svært uviss tilkalling. 

Et eksempel: I Oslo nådde vanviddet ganske langt. Laste- og lossearbeiderne krevde felles spisepauser, fordi de ville ha sosial omgang med kollegaer. Dette førte til at alt annet arbeid på havna stoppet opp, mens de spiste ​matpakkene sine . Med en halv times pause, og tid til å kle av og på seg arbeidstøy og gå til spiserommet og tilbake til arbeidet, stoppet terminalen opp i om lag en time flere ganger i døgnet. Slikt er ikke effektivt og lønnsomt. Skip vil lastes og losses – og komme seg ut på sjøen igjen. Ikke ligge til havn og vente på at folk skal spise ferdig. I Oslo ble havnearbeidernes spisepauser benevnt som «Verdens dyreste lunsj» i media.

Den tidligere påståtte fortrinnsretten gjorde det også slik at et anløp av et skip krevde laste- og lossearbeideres tilstedeværelse – uansett om det var behov for dem eller ei. Undertegnede har med selvsyn sett en laste- og lossearbeider sove i bilen sin mens arbeidet pågikk – og sett andre rigge seg til rette med fluktstoler og opprullede buksebein på toppen av en container – også mens deres tilstedeværelse var avtalemessig påkrevd.

Etter dommen i Høyesterett trengte man tarifforhandlinger mellom NTF og NHO LT.

Man skal ikke riste for hardt på hodet, for havnearbeidernes arbeidskraft og deres kunnskaper er verdifull, men systemet har hittil vært ekstremt tungt og kranglevorent. Nå har man imidlertid endelig fått, gjennom dommen i Høyesterett og nå nylig enighet om tariffavtale mellom NTF og NHO LT, et utgangspunkt til å modernisere denne delen av havnearbeidet. 

​Det er uten tvil vært lite effektivitet i havnene grunnet krav om bruk av laste- og lossearbeidere. Dette har skremt enkelte vareeiere fra å bruke sjøveien. Nå kan ønskelige ting skje lettere – godsoverføring fra vei til sjø. Og sikre arbeidsplasser. Dét har i seg selv en høy verdi.

KOMMENTAR: Tove Irén Becker, næringslivsjournalist, Shortsea Promotion Centre Norge.


  
Relaterte nyheter
  

Finn en rute for din last

Shortsea Promotion Centre Norway | shortsea@shortseashipping.no | Tel: +47 9056 2994 | © SPC Norway 2014 | Feedback
Publishing: ChainLab - Design: ChainLab