ShortseaShipping
Siste: 
AdBanner

Møt Oslos nye havnedirektør

Oslo fikk ny havnedirektør 15. august i år. Ingvar M. Mathisen er ingen nykommer i havne-Norge, men han er svært ydmyk over å få tilliten til å ta over den ansvarsfulle jobben i hovedstaden. Og - han ønsker utstrakt kontakt med vareeierne.

Da Ingvar M. Mathisen gikk ut døren til havnekontoret i Bodø for siste gang 8. august, var det tolv år siden han tiltrådte stillingen som havnedirektør i den nord-norske byen. 

- En tillitserklæring 

- Hvordan var følelsen da du fikk vite at jobben var din - og hvordan forberedte du deg? 

- Det var en utrolig ære og tillitserklæring å bli tilbudt stillingen som havnedirektør i Oslo – Norges største havn. Derfor var det med stor grad ydmykhet at jeg takket «JA» til stillingen. Samtidig gledet jeg meg som en unge til å ta fatt på de oppgaver, muligheter og utfordringer som stillingen medfører sammen med mitt nye team, svarer en smilende Ingvar M. Mathisen. 

- Samtidig var det litt emosjonelt å vite at jeg skulle fratre min stilling som havnedirektør i Bodø Havn, en stilling jeg hadde i litt over 12 år. Det har vært en fantastisk spennende, utfordrende og givende jobb – hvor det har skjedd svært mye og hvor jeg har møtt så veldig mange flotte mennesker. Det som har vært vanskeligst har vært å ta farvel med mine fantastiske kollegaer i Bodø Havn, innrømmer han.

En omfattende sjekk 

Mathisen forteller om hvordan rekrutteringsprosessen til havnedirektørjobben i Oslo foregikk: 

- Den var svært omfattende og profesjonelt gjennomført. I tillegg til «vanlig» intervjurunder, måtte jeg også gjennom en personlighetstest, verbal resonneringstest og flere case-oppgaver. To av disse ble også sentral i mine forberedelser til stillingen. Jeg har også benyttet dem ​etter at jeg tiltrådte. Disse var:

  1. Hvordan vil du benytte dine «100 første dager» som Havnedirektør i Oslo Havn?  
  2. Hva mener du er de viktigste fokus-/utviklings-områdene for Oslo Havn, og hvordan vil du ta tak i disse?  

- I tillegg leste jeg meg opp på det jeg kunne finne ​om havna, kommuniserte med styreleder, ledergruppe og enkelte ansatte og tidligere ansatte, for å få tilegnet meg mest mulig kunnskap på kort tid.   

Har fått start-hjelp  

- Jeg hadde et meget godt og kollegialt forhold til min forgjenger, Anne Sigrid Hamran. Jeg hadde derfor naturlig nok kontakt med henne, etter at jeg ble tilbudt stillingen og også etter jeg tiltrådte. Hun har jo svært god kunnskap om Oslo Havn KF som organisasjon og de mange og store prosjektene, som havnen har gjennomført over de 15 årene hun ledet havnen. Jeg har virkelig verdsatt Anne Sigrids bistand og profesjonalisme i overgangsfasen, sier Ingvar M. Mathisen.    

- Hva var den største overgangen ved å bli havnedirektør i hovedstaden?  

- Havnestyret i Oslo ønsket fornyet fokus på havnedrift- og havneutvikling. Dermed ga min arbeidserfaring fra tolv år som havnedirektør, åtte år i internasjonale rederier og tre år som transport- og logistikkonsulent – inkludert samferdsel - med oppdrag i inn- og utland, et godt utgangspunkt for stillingen. I tillegg hadde jeg god forståelse med hensyn til kommunalt eierskap, roller, styring, lover, komplekse prosesser med mer – noe som kommer godt med i grensesnittet mellom politikk, forvaltning og forretning, forklarer Oslos nye havnedirektør  

Havnet midt i en mediestorm 

- Den største overgangen var uten tvil det mediekjøret vedrørende mine forgjengeres reiser til Kina, som jeg havnet rett inn i – og etter hvert fokus på mine egne forretningsreiser fra tiden i Bodø med mer. Det krever mye ressurser fra organisasjonen å besvare alle innsynsbegjæringene. Derfor er jeg svært glad for at kommunerevisjonen i sin vurdering av «Kina-reisene», påpekte kun formalia-feil. Disse var av kategorien at det ved representasjon var lagt ved deltagerliste – og ikke navn på hver av de personene som ble påspandert på hvert bilag, sier Mathisen. Han legger til:

- Men rett skal være rett, og nye rutiner er allerede på plass for de forhold nevnt i kommunerevisjonens rapport.

- Et utrolig sterkt fagmiljø  

-Hva syns du om fagmiljøet i Oslo Havn?  

- Jeg visste at fagmiljøet i Oslo Havn var utrolig sterkt og kompetent fra min tid i Bodø Havn, men etter at jeg tiltrådte, ser jeg at dette så absolutt er tilfelle på alle nivåer i organisasjonen. Denne kompetansen har det vært kultur for å dele med havne-Norge, noe jeg ønsker skal fortsette. Oslo Havn KF stiller derfor med ni meget kompetente ansatte til Norske Havners Fag- og Nettverksgrupper, svarer havnedirektøren. 

Veien videre 

Fjordbyen som ble vedtatt gjennomført i januar 2000, er vel gjennomført. Hvilke utfordringer står havna nå ovenfor i forhold til byen og areal?  

- Først må jeg si at jeg er veldig imponert over hva Oslo Havn, med tidligere styreleder Bernt Stillulf-Karlsen og havnedirektør Hamran i spissen, har tilrettelagt for realisering av bystyrets Fjordbyvedtak. Som følge av dette, er Tjuvholmen ferdig utviklet og arbeidene er godt i gang i Bjørvika. Blant annet ble Sørenga ferdigstilt i år. Det er imidlertid fortsatt store prosjekter som skal realiseres i Bjørvika – noen bygg er under planlegging, mens andre er i en byggefase. Vi må av denne grunn fremdeles ha fokus på dette området, påpeker Mathisen - og fortsetter: 

- Videre er Filipstad omfattet av Fjordbyvedtaket, og dette området er i en reguleringsfase. Det samme gjelder for Vippetangen, hvor reguleringsplanarbeidet ikke har kommet så langt som på Filipstad. Vi må derfor i mange år fremover fortsatt bruke ressurser på byutviklingsprosjektene våre, som er den viktigste kapitalkilden til fremtidige havneinvesteringer. I tillegg er vi opptatt av at de områdene, som vi forlater, blir godt mottatt av byens befolkning, slik at byutviklingen anses som vellykket. Vi opplever at Oslo Havn har lykkes godt med dette, og de positive resultatene er en inspirasjon, som vi tar med oss i det videre utviklingsarbeidet. Det er i tillegg viktig at bufferområdene mellom by og havn blir utviklet på slik en måte, at by- og havneaktiviteter ikke oppleves å være til sjenanse for hverandre. Vi vil legge ned nødvendige ressurser for å tilrettelegge for at samspillet skal fungere godt, og dette er en arbeidsoppgave som det er nødvendig å prioritere fremover, svarer Ingvar M- Mathisen.

Godsvolumer er velkommen

- Når det er sagt, er det også svært viktig å utvikle havnen og tilrettelegge for mottak av økte godsvolumer og flere passasjerer. Det legges ned et betydelig arbeid for å effektivisere havnedriften, slik at vareeierne skal oppleve Oslo som effektiv og miljøvennlig. Vi har i lengre tid arbeidet med viktige strategiske spørsmål knyttet til fremtidens havneaktiviteter, og arbeidet vil fortsette inn i 2018 før ulike prosjekter vil bli realisert, sier havnedirektøren videre.​ 

Vil bli havn for frukt og grønt  

Oslos nye havnedirektør vil fremheve et særskilt prosjekt som nå gjennomføres i nært samarbeid med store vareeiere. Oslo Havn har arbeidet en tid for at mer frukt og grønt skal fraktes på den miljøvennlige sjøveien.  

- Det er målet for et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Havn KF, frukt- og grønnsaksimportører og rederier. Årlig importeres over 500.000 tonn frukt og grønnsaker til Norge. Mye kommer allerede sjøveien, men en for stor andel fraktes på overfylte veier fra Europa til Norge. Nå vil de store importørene som BAMA, COOP og Interfrukt vurdere om det er mer hensiktsmessig å frakte sjøveien. Med på laget har de containerrederiene, Oslo Havn KF og flere aktører innen sjøtransport, forteller han til Shortsea Promotion. (Se egen sak annet sted på nettsiden)

Ønsker tettere kontakt med vareeierne 

- Både vår trafikkdirektør Einar Marthinussen, som blant annet er ansvarlig for marked og strategi, og jeg har begge vært ansatt i havnen under ett år. Men vi er begge opptatt av å etablere en enda nærmere og tettere kontakt mot våre kunder og vareeierne i den daglige driften. Vi er fullt klar over at hvis havnas strategiske mål om en godsvekst på 50 prosent innen 2030 skal oppnås, så må vi det. Dette målet oppnås ikke uten at våre kunder har suksess, slår Mathisen fast. 

- Oslo Havn skal overfor våre kunder og vareeiere være serviceinnstilt, proaktiv, en fasilitator og inngå partnerskap gjennom samutvikling. Vi skal skape vekst i sjøtransporten gjennom utvikling av tjenester for - og i samarbeid med - våre kunder, 

Status for volumene 

- Hvordan ligger Oslo havn an volummessig?  

- ​​Vi opplever varierende utvikling avhengig av godssegment. 2014 var et rekordår for containervolumene i Oslo med 212.000 TEUs. Yilport Oslo overtok containerhåndteringen i Oslo havn fra 2015. Det var, som ​man må forventes, kommersielle og driftsmessige utfordringer i overgangen. Overgangen satt også i gang en forventet og ønsket dynamikk blant alle involverte aktører i containermarkedet. Containervolumene i Oslo havn sank da også i 2015 til 195.000 TEUs. I 2016 steg containervolumet i Oslo havn til 206.000 TEUs, og første halvår 2017 viser et høyere containervolum enn i samme periode i rekordåret 2014. Det ligger med andre ord an til at 2017 blir nok et godt år, når det gjelder containervolum, slår Ingvar M. Mathisen fast.

​– En annen svært gledelig utvikling er veksten i såkalte «45 fots containere» over tid. 45 fots containere brukes mest typisk på Europalast, altså last som har en stor konkurranseflate mot veitransport - og da spesielt over Svinesund. Med andre ord - det er denne lasten hvor konkurransen fra vei er størst. 45 fots containere viser høy vekst både på import- og eksportgods for Oslo havn. Dette bekrefter at en stor del av veksten generelt, og eksportveksten spesielt, kommer for Europalasten. forklarer Ingvar M. Mathisen.
- Godsutviklingen for fergene viser en relativt stor godsnedgang på Danmark, mens Kiel-fergen har tilnærmet uendret godsmengde fra i 2016 til i år. Vi har hatt en nominell nedgang i tørrbulk etter de siste årenes rekordmengder, men vi mener dette er mer et utslag av noen byggeprosjekter er avsluttet. Men – samtidig vet vi at nye snart starter opp. Også stykkgods har hatt en liten nedgang i forhold til i fjor. For våtbulk har nedgangen fra oktober i fjor til oktober i år, vært på nesten 20 prosent, oppsummerer den nye havnedirektøren – og understrekrer bestemt: 

- Oslo Havns mål for 2018 er at man skal skape vekst i sjøtransporten gjennom utvikling av tjenester for - og i samarbeid med – deres kunder, og da særlig innenfor container- og tørrbulksegmentene.   

Julen feires i Oslo 

- Du har flyttet ganske lang, fra Bodø til hovedstaden. Hvordan trives du i Oslo?  

- Flyttingen til Oslo var i utgangspunktet foranlediget av en ny familiesituasjon. Min samboer og jeg bor nå i hennes barndomshjem på Ullern, sammen med hennes datter på 6 år og gutt 8 år. Min eldste datter studerer på NHH i Bergen, mens min yngste datter går på videregående og er fortsatt bosatt i Bodø, forteller Mathisen.  

- Min søster og hennes mann bor på Nesøya og min mor reiser nedover fra Narvik og besøker oss her i Oslo. Det blir en jul og romjul sammen med deler av storfamilien, forteller han. Døtrene kommer på besøk rett over nyttår - noe han ser frem i mot. 

Oslos nye havnedirektør har mer på hjertet sånn like før julen ringes inn:  

- Jeg vil ønske både alle egne ansatte, kunder, samarbeidspartnere til land og til sjøs, og kollegaer i andre havner 

EN RIKTIG SÅ GOD JUL 

OG ET FREMGANGSRIKT NYTT ÅR  




Nyhetsemner:  Havn , Oslo
  
Relaterte nyheter
  

Finn en rute for din last

Shortsea Promotion Centre Norway | shortsea@shortseashipping.no | Tel: +47 9056 2994 | © SPC Norway 2014 | Feedback
Publishing: ChainLab - Design: ChainLab